Eldre biler har ikke egne, slappere regler på EU-kontrollen. Kravene til sikkerhet er de samme. Det som er annerledes, er hvor ofte du må inn, og hva som typisk går galt.
Hvor ofte må du inn?
For en vanlig personbil under 7 500 kg totalvekt gjelder 4-2-2-regelen: første kontroll senest fire år etter førstegangsregistrering, deretter senest to år etter forrige kontroll. Det står i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 5.
Er du ute etter en kontroll mindre enn to måneder før fristen, regnes neste frist fra den opprinnelige fristen. Du taper altså ikke på å komme litt tidlig.
Bevaringsverdige kjøretøy
For bevaringsverdige kjøretøy gjelder en lengre frist. Forskriften sier at et bevaringsverdig kjøretøy som kontrolleres og godkjennes når det er 30 år eller eldre, regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret, skal kontrolleres senest fem år etter siste periodiske kontroll, frem til det er 50 år. Blir kjøretøyet kontrollert og godkjent når det er 50 år eller eldre, gis det fritak for kontroll.
To ting å merke seg. Dette gjelder bevaringsverdige kjøretøy, altså biler som er registrert som originale eller tilnærmet originale etter bilforskriften § 6-8. At bilen bare er gammel, er ikke nok. Og fritaket ved 50 år gis når bilen er kontrollert og godkjent som 50 år eller eldre, ikke automatisk.
Sjekk alltid fristen på din egen bil hos Statens vegvesen. Det er den som gjelder.
Hva sjekkes?
EU-kontrollen har en trafikksikkerhetsdel og en miljødel. I trafikksikkerhetsdelen kontrolleres lys, sikt, hjul, belter og bremser, samt styring, oppheng og rustskader. I miljødelen måles støy og avgasser.
Vegvesenet understreker at kontrollen ikke er en full tilstandsrapport. Den fanger ikke opp alt av driftssikkerhet, og ikke nødvendigvis begynnende rust. Å bestå betyr ikke at bilen er i toppform.
Dette ryker oftest
Tallene fra Vegvesenet gjelder lette kjøretøy generelt, ikke bare eldre biler. De viser likevel hvor feilene sitter.
I 2024 ble 1,4 millioner lette kjøretøy kontrollert, og 676 000 hadde mangler som måtte rettes før godkjenning:
- bremser: 382 000 kjøretøy, 27 prosent
- lys, refleks og elektrisk utstyr: 346 000 kjøretøy, 25 prosent
- aksler, hjul, dekk og understell: cirka 314 000 kjøretøy, 22 prosent
Under bremser ligger slitte klosser og skiver, rust på skiver eller bremserør, og for dårlig bremsekraft. I 2022 var det samme bildet, med bremser på 26,2 prosent og aksler, hjul, dekk og understell på 25,8 prosent.
Statistikken over deler ikke feilene opp på bilens alder. Men en bil som står mye og kjøres lite, er et typisk eksempel på en bil der bremseskiver ruster og bremsevæske ikke er byttet. Det er en erfaringsregel, ikke statistikk.
Sjekk selv før du kjører inn
De enkleste feilene er også de mest unødvendige:
- Gå rundt bilen med noen som trykker på bremsepedalen og blinker. Skift alle pærer som ikke lyser.
- Sjekk at frontlykter er riktig innstilt. Vegvesenet påpeker at en defekt pære kan gi flere feil hvis lysets retning ikke kan verifiseres.
- Se på dekkene: mønsterdybde, alder, skader på siden.
- Kjenn etter slark i styring og hjuloppheng.
- Se etter rust i bunn og i bærende deler, spesielt ved fester til understell.
- Sjekk bremseskiver og klosser, og bremserør for rust og lekkasje.
- Kontroller bilbelter og at frontruten ikke har steinsprut i synsfeltet.
Hvis du blir underkjent
Mangler gis koder. Kode 2 og 3 betyr at kjøretøyet ikke er godkjent. Eksempler på kode 2 er steinsprut i synsfeltet eller et defekt bilbelte, og da avgjør du selv om bilen er trygg å bruke frem til rettingen. Kode 3 er trafikkfarlige feil på for eksempel bremser eller styring. Da har bilen bruksforbud til feilen er rettet og godkjent.
Manglene må være rettet og godkjent på etterkontroll innen den opprinnelige fristen, eller senest to måneder etter at kontrollen ble utført, det som kommer først. Du kan bruke et annet godkjent verksted for etterkontrollen. Går fristen ut uten godkjent etterkontroll, er det ulovlig å bruke bilen.
Ta med dokumentasjonen
Ta med kvitteringer på det som er gjort siden forrige kontroll. Det er ikke et krav, men det sparer samtaler om «har bremsene vært tatt?» og gir deg et ferdig svar til neste eier.
Hvis du vil samle alt dette ett sted, kan du gjøre det på Moterno.
Kilder
- Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy, § 4 og § 5 (Lovdata): https://lovdata.no/forskrift/2009-05-13-591
- Statens vegvesen, Hva sjekkes på en EU-kontroll: https://www.vegvesen.no/nn/koyretoy/eige-og-vedlikehalde/eu-kontroll/hva-sjekkes/
- Statens vegvesen, Ikke godkjent EU-kontroll: https://www.vegvesen.no/nn/koyretoy/eige-og-vedlikehalde/eu-kontroll/ikke-godkjent-eu-kontroll/
- Statens vegvesen, 382 000 biler med bremsefeil (tall for 2024): https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2025/01/382-000-biler-med-bremsefeil-pa-eu-kontroll/
- Statens vegvesen, 657 000 biler ikke godkjent (tall for 2022): https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2023/01/657-000-biler-ikke-godkjent-i-eu-kontroll-i-2022/
- Statens vegvesen, Bevaringsverdig kjøretøy: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/import/kravveileder/godkjenningstyper/bevaringsverdig-kjoretoy-1-9/